Close

26. januar 2016

Kabylia, den lange marsjen mot uavhengighet

Jeg som var vitne til kabylene 30 års kamp for sin frihet, hvordan kan jeg skjule min følelse etter å ha sett bildene av marsjen arrangert den 12. januar, i anledning til Yennayer i Kabylia hovedstaden Tizi Wuzu og dette startet med MAK (Bevegelse for selvbestemmelse i Kabylia).

Og hvordan å ikke bli truffet av symbolikken ved hendelsene, døden av Ait Ahmed som var en viktig kabyler i den frigjøringsbevegelsen mot Frankrike. Han kom i politisk og militær opposisjon til den diktatorisk system som startet opp siden uavhengighet i 1962.

Fra starten gjorde den lederen motstand til den algirske grunnloven pålagt av Boumedienes militær på grunn av den andre artikkelen som postulerer at  at islam er statsreligion og “nasjonalitet koden” der bare muslimer kunne bli algirske, selv om flere kristner og jøder hadde bidratt til uavhengighet sammen eller innenfor FLN (nasjonal frigjørings front).

Og det er fra hans parti, FFS (Sosialistisk Styrkers Front) at de forskjellige kulturelle og politiske bevegelser ble født. Med tiden tok disse bevegelser forskjellige retninger men de fellesnevner som gjenstår er anerkjennelse av berbiske språk som nasjonal og offisielt språk og alle de kulturelle rettigheter som følger av det.

Derfor er den saken delvis en seier, men det er nå ansett utilstrekkelig for å sikre blomstringen av folket fra Kabylia, sjø og fjellområdet mellom Middelhavet og ørkenen, som fortsatt er en underutviklet område. Og noen dager etter begravelsen av Ait Ahmed var det MAK som viste at kampen for kabyler hadde nå nådd et viktig skritt: kravet til selvbestemmelsen som skulle uunngåelig føre til uavhengighet. Overføringen ble gjort!

Ferhat Mehenni som for tiden leder GPK (Provisorisk Regjering i Kabylia) og lever i eksil for å gi til denne saken et internasjonalt publikum, står bak etableringen av MAK. Han er i8 seg selv en oppsummering og et symbol på alle kampene under forskjellige bannere fra folket og spesielt de kabylske unge. Siden begynnelsen av 70-tallet, ble han kjent som synger og deltok i fødselen av den ny kabylske sang, og i hans tilfelle, opprinnelsen til sangen med politiske tekster. Han gikk selvfølgelig til fengsel som medlem av en menneskerettighetsorganisasjon rammet av ulovlighet. Og på 80-tallet støtet han med hele sin popularitet den RAIS (Samling for Kunstnerne, intellektuellere og forskere), en borger bevegelse som vokste uten å ha heller å spør etter autorisasjon, og hvor det viktigste formålet var å bekjempe sensur og tortur.

Disse kampene i Kabylia ble dyrt betalt og hundrevis døde. De kunne ikke nå Ferhat Mehenni, så de drept sin 30 års sønn Ameziane i Paris, trolig av en agent for den algirske militær sikkerhet. Slik var det også når Ali André Mecili, også kabylsk og leder av FFS ble drept i Paris i 1987.

MAK og GPK ledere har lenge trodd på en enkel selvstyr innenfor rammen av Algerie men kom i dag i overbevisningen om at det ikke finnes noe alternativ til uavhengighet for Kabylia. Disse har utvilsomt lært fra verdenshistorien om frigjøringsbevegelser, og startet med den algirske FLN.  Tydeligvis har de satset på fredelig kamp fordi væpnet kamp har alltid gitt makten til militær isteden til folk. Og dette er et tegn på visdom som gir en ide om hvor moden den bevegelsen er.

Det bør bemerkes også fordi det ikke er ubetydelig i sammenheng med den muslimske verden at disse lederne, i samsvar med deres folk mo

Det bør bemerkes også fordi det ikke er ubetydelig i sammenheng med den muslimske verden som disse lederne, i samsvar med deres folk, motsette seg enhver form for jødehat, inkludert den som skjuler seg bak kampen mot sionismen og mot Israel. Sannsynligvis det kabylske folket, som andre minoritetfolk i den muslimske verden, spesielt de kurdiske folk, instinktivt oppfattet at det var en affinitet mellom sin vilje for å eksistere selvstendig for å opprettholde personlighet, identitet og verdighet, og viljen til det jødiske folk.

Jeg kan ikke motstå å nevne to fakta.

Når den algeriske Gendarmeriet ikke nøle med å skyte på nært hold på fredelige kabylske demonstranter (år 2001) for ikke å nevne alle de andre overgrep, inkludert voldtekt av unge menn, begynte unge til å synge navnet til den som hadde vært bane av alle de arabiske hærer i den arabiske verden, ” Sharon! Sharon! ”, Som understreker feighet av disse skammelige soldater bare i stand til å undertrykke et forsvarsløse folk.

Nylig, på døden av Ait Ahmed, algeriske fotball fans krenket i ulike stadier, den minutts stillhet demagogisk skapt av juntaen skriking “chouhada Palestina! ” (Palestina martyr), en måte å vise deres forakt overfor kabylene og assimilert dem til jøder, fordi til tross for nesten total bortfall av jødene fra Algerie ved uavhengigheten, ” jøde! ” er fortsatt favoritt fornærmelse i den muslimske verden. (Det finnes uten tvil, spesielt i Kabylia, mange Marrano jøder, men bare en fri Kabylia skal tillate dem å hevde seg som sådan).

Kabylia var rask til å reagere på dette fornærmelse: ‘ Israel chouhada! (Israel martyr )!

Hilsen til det kabylske folk og deres modige gamle og nye ledere for Yennayer, det nye berbisk året 2 966!

Skam på den algeriske intelligentsiaen, bortsett fra forfatteren Boualem Sansal, som legitimer retten til selvstendighet av marokkanske Vest-Sahara, men ikke Kabyler!

Skam på den franske og verdens venstre for selektiv støtte, som i stedet å støtte saken til et folk med røtter i landet sitt i årtusener, foretrekker troskap til den algeriske makt, så det kan ikke sies at arabere kan også være koloniherrer!

Jean-Pierre Lledo, filmskaper, essayist